Kjøttfri mandag

Borscht er en populær rødbetesuppe i mange øst- og sentral-europeiske land.

Lag gjerne mer enn du trenger, for borscht er en suppe som er veldig god å varme opp igjen, både to og tre ganger.

Røttene hører hjemme i det klassiske, norske trauste kosthold uten krydder og smak. Der var grønnsakene kokt i vann, likbleke i smaken ble de lagt på jordens harde frukter. Det sub-arktiske klima bød ikke på overdådig myke og søte frukter. Det bød på røtter. Røtter vi kunne dra opp av jorden når den lille sommeren var over, før jorden igjen ble kald og hard. fat, og erklært for ”sunne”!

Alle barn vegrer seg for kokte grønnsaker! Og jeg har kommet til at de har rett. Det er ikke noe godt. De nordiske røtter kan heller få bli med inn i den nye tid, og være med på moroa. De kan wokkes, de kan degges inn i fløtesauser, de kan overdrysses med parmesan, de kan dampes med friske urter, de kan kombineres med grønne saker. De kan gjøres alt med!

Her er oppskrift på en suppe på rødbeter.

Beregn 5 dl suppe per person når det serveres som eget måltid. 2,5 dl når det er en tallerken som forrett. Når du multipliserer opp oppskriften, blir det mindre vann. Vannet skal ikke dekke grønnsakene helt når det er ferdig.

Dette blir ca 4 dl ferdig suppe, passe til én person. Multipliser opp etter behov.

100 g skrellet rødbet i små biter

100 g persillerot i små biter

1 ts hel spisskummen eller karve

1 stort fedd hvitløk

1 ss økologisk olivenolje

1 dryss chilipulver stek til det dufter godt

2-3 dl vann.

1 ts vitam kørnig

1 dl biola eller kulturmelk.

Slik gjør du:

Skjær grønnsakene. Rødbeten må skjæres smått. Store, grove biter er ikke lekkert, ikke godt heller. Det samme med persilleroten. Kjøp økologiske røtter om du finner. I stedet for sellerirot kan du velge andre grønnsaker som gir smak. Du kan bruke løk, kål og sellerirot for eksempel.

Hva du ikke må gjøre: Ha grønt i suppen. Det får en grusom brunfarge når det kokes med rødbet, og det ser ut som det er råtne grønnsaker i suppen. Du kan fint drysse grønt over når suppen er i tallerkenen.

Etter å ha kuttet grønnsaker kan du begynne med å steke krydderet. Du steker hakket hvitløk, og og hele frø av spisskummen eller karve. Spisskummen er mykere både i smak og konsistens.

Når frø og hvitløk er stekt nok – hvitløken skal ikke bli brun – du ser de første antydninger til det, eller du ser at frøene blir brune, da heller du over vannet som står klart, og grønnsakene. 1 ts vitam kørnig – en god, lys, ren buljong som du får på helsekostbutikker. Så kan det koke 5 minutter eller mer. Hvis du koker lenger, må du antakelig ha i mer salt til slutt.

Så har du den kokende suppen i en dyp tallerken, og heller over ca. 1 dl biola naturell, kefir eller kulturmelk. Da får du avrundet smaken, suppen er akkurat passe varm, og fargen blir lysende, med noe dypere lilla biter av rødbet, samt den grønnlige olivenoljen som perler. Den lille chili varmer, og både den og hvitkløken motvirker at smaken blir for søt. Suppen er ikke fet. Man kan tro at det vil bli bedre med rømme, men det er det ikke. Kulturmelken blander seg inn i suppen på en bedre måte.

Pasta med spinat og blåmuggost

Hva trengs? Den riktige smaken, balansen i smakene. Den milde, glatte pasta i bunn. Fersk, økologisk grønn tagliatelle er den beste.

Så er det dampet spinat:

Hvordan er kvaliteten på spinaten? Den kan godt være økologisk. Hvis du klarer å finne økologisk spinat, da. Uansett dampes den ned med litt vann, og på to minutter er den i kollaps. Spinat kan også erstatte eller være i tillegg til spinat om det er sesong.

Så tilsettes fløte og det får koke inn.

Hvor mye fløte?

Ganske mye, for å være ærlig. Spinaten er krass og full av oksalsyre. Både smaksmessig og ernæringsmessig krever det den myke melken. Den kan godt kjøres i stavmikseren så det blir godt blandet og lysegrønt. Deretter nok salt.

Sånn.

Så var det å dandere helheten: Pasta i en ring midt på tallerkenen. Reven parmesan over. Spinat i fløte over og rundt om. Og så den grønneste og tetteste olivenoljen du kan få tak i.

Likevel er ikke dette nok.

Vi må ha mer. Vi må ha blåmuggost, Roquefort. Ekte, på fåremelk. Små biter duttes litt utover. Noen blader av basilikum går veldig godt i dette selskapet, og pynter opp.

Der. Nå sitter den.

Handlelisten til denne retten sier seg egentlig selv, men for ordens skyld:

Pasta
Spinat i fløte
Parmesan
Mørk olivenolje
Roquefort

Så er det bare å tilpasse mengde etter hvor mange porsjoner du vil lage.

Her er en ekte grønn grateng. Det er både sunnere og mindre arbeid å lage enn en pai, skriver Bente Westergaard.

Jeg har min egen, hjemmelagde teori som sier at for optimal helse, er mennesket helt avhengig av mye grønt.

Tomatsalat er godt til denne grønne gratengen, av skikkelig søte, fullmodne tomater, din beste olivenolje, og rikelig med havsalt. Du kan lese min oppskrift på tomatsalat her.

Dette trenger du for å lage en grønn grateng:

Grønt fyll

200 g fenikkel eller løk. Fenikkel skjæres i småbiter og forvelles. Løk stekes litt.
400 g spinat. Eller nesle og skvallerkål hvis det er sesong. Dette kjøres på foodprofessor, trenger ikke å dampes ned.

Eggestand

3 (økologiske) egg
1,5 dl kremfløte
1,5 dl øko lettmelk
2 små ts vitam kørnig buljong
1 ss tørket estragon eller andre urter
Revet skall av økologisk sitron
Litt sitronsaft

I tillegg: 150 gram ost til gratinering

Fremgangsmåte:

Eggestanden piskes sammen og helles over grønnsakene. Klapp grønnsakene godt nedi eggestanden, de skal ikke stikke opp, da svir de.

Strø på ost, stek den langt nede i ovnen på 225 grader i 30-40 min. Bruker du varmluft, blir det 170 grader.

Denne arabiskinspirerte retten inneholder mye sunt og mettende korn. Kombiner gjerne med dressing og litt pitabrød, så har du et strålende måltid.

En liten versjon av tabouleh - salaten med bulgur, urter og annet godt.

I Midtøsten bruker de som regel bulgur og kaller retten tabouleh. Vi kan gjerne bruke bygg, nakenbygg eller quinoa. I tillegg brukes en saftig agurk, minst like saftig paprika, masse urter – gjerne mynte og persille.

Sitron er også godt, da får du litt god syre. Olivenolje, hakket løk – ikke for mye – og presset hvitløk. Salt.

Resultatet er en leskende salat med næring, flott i fargene med det grønne, røde, og deilig i sin klassiske blanding av hvitløk, salt, sitron og olivenolje.

Det kan stå alene som en lunsj. Det serveres gjerne med en yoghurtdrssing ved siden av. Man kan legge hvitløken der, og droppe det i salaten. Pitabrød går selvsagt også an å ha,  men kornet gjør at det ikke må være det.

Her er hva du trenger til fire personer:

200 gram kokt korn av ditt valg. Det blir ca. 500 etter koking.

250 gram agurk

200 gram paprika / tomat

125 gram rød løk

50 gram bladpersille

125 gram kokte svarte bønner

1 dl. olivenolje

1 dl. sitron

salt og pepper

Dette trenger du til dressingen:

8 dl. yoghurt
lime
salt
sukker
pepper
hvitløk

Slik kan du tilberede salatan:

Legg opp grønn salat på tallerkenen, særlig i ring rundt kanten. Legg byggsalaten i midten, og sveip
rundt med yoghurtdressing i ring rundt oppå den grønne salaten.

Vil du ha en grønn kule på toppen?

Da tar du 2 deler kokte mungbønner og 1 del persillepesto.

Mange synes havregrøt er for klissete. Det synes jeg og. Denne er mye bedre.

Grøt kan vær eet godt alterntiv til middag.

Den er ikke slimete. Det er grøt som gir noe å tygge på, smake på. Den har mye smak og den er rask å lage. Det kan passe til kvelds hvis man har hatt en litt tynn middag og egentlig er sulten. Eller til frokost om man er slik anlagt – eller til middag!.

Til to personer tager man:

50 g eller 1,5 dl. valset korn, som f.eks.firekornsflak, rugflak, byggflak, eller hvete

50 g eller 1,5 dl. havregryn

2 ss solsikkefrø. Dette gir noe å tygge på, og de er sunne!

2 ss malte sesamfrø gir også ekstra næring. Når de er malt, opptas mer.

3 dl vann. Hvis du vil, kan korn og solsikkefrø ligge i bløt i vannet på forhånd i opp til 8 timer.

3 dl lettmelk

2 klyper havsalt.

La det nå koke noen ganske få minutter til det tykner. Det går an å spe ytterligere.

Legg merke til mengdeforholdene: Det er 3 dl korn og 6 dl væske. I vekt:  100 g flak og 6 dl væske.

Spises med Helios Fullrørsukker – det helt uraffinerte, mørke. Mer trengs ikke. Kjempegodt.

Ønsker du noe annet enn grøt til middag, finner du en rekke oppskrifter i mitt bloggarkiv!

Her er en italienskinspirert rett som metter hele familien og vel så det!

Squash kan deles i to og fylles med mye godt!

Dette er en enkel rett som smaker godt. Du tar en squash, deler den i to, huler ut og legger den i en langpanne. Så fyller du på med fyll. Oppskriften under er nok fyll til 16 halve squash.

For å lage fyll blander du:

150 g ferskt, lyst brød. Dette kjører du i food processor til smuler.

1 hel hvitløk , ca. 10 fedd som finhakkes.

2 løk  som skal være grovhakket.

1 økologisk sitron hvor skallet raspes

1 dl sitronsaft

2 ss oregano.

2 poser reven parmesan = 40 g

1 ss havsalt

1 dl mild olje

Pynt gjerne med litt paprika eller tomater på toppen.

Legg fyllet i squashen. Stek dem stille og rolig, ikke varmluft, på 175 – 200 grader i 20-30 min. Ikke mer.

Sammen med dette kan du for eksempel ha ris, agurksalat med litt appelsinsaft. Rømme naturell. Gjerne en liten rødbetsalat med sitron og olivenolje for å vekke litt oppsikt i fargene.

Denne suppen varmer i halsen, jeg sverger! Den brukes mot forkjølelse i de land som kjenner den, skriver Bente Westergaard.

Denne suppen skal gjøre underverke for helsen.

Hokkaido er en form for gresskar. Det er en spesiell sort som bare selges i økologisk utgave, faktisk. Kjøttet er knall orange, og stivelsesrikt. Det kan smake som potet med gulrotsmak. Skulle du ikke finne hokkaido, kan du naturligvis bruke vanlig gresskar, som det er sesong for nå i oktober.

Det blir en praktfull suppe! Den blir sologul og meget god. Forbløffende hvordan den slår an.

Slik lager du suppen:

6 dl vann
300 g hokkaido eller gresskar i små biter. Innmaten må vekk. Skallet brukes, det er tynt og mykt. Untatt når det IKKE er tynt og mykt. Da må du skrelle den.

Kok på kraftig varme så det bobler skikkelig i ca 10 min. Da løser hokkaidoen seg litt opp, og gulfargen kommer ut.

200 g purre. Finsnittet, få med det grønne. Koker med mot slutten
1.5 dl fløte ca.

Så smaker du til med bujongpulver, salt, muskatt og pepper.

Hvis du ikke har fløte, kan du bruke melk, men da må du bruke mer. Ca 3 dl vil jeg tro, og tilsvarende mindre vann.

Chili – litt chili skal det være.

Falafel spises i pitabrød med salat og yoghurt. Eller du kan bruke dem som middagskaker i stedet for de evige fiskepinner, skriver Bente Westergaard i sin Kjøttfri mandag-blogg.

Falafel kan spises i pitabrød, eller med tilbehør som hummus.

Falafel er lyse på smak. Du kan jo også lage litt hummus til neste dag med det samme du er i gang –  eller som tilbehør til falafel.

Slik lager du falafel av kokte kikkerter:

250 g kikkerter. Disse legges i masse vann over natten. OBS: sorter grundig bort alle steiner, de finnes.  Så skylles godt, kokes til møre i usaltet vann i 1 time. Kjøres til puré i food processor. Spe med ca en halv dl. av kokevannet om det trengs.

Så tilsetter du:
1 ts havsalt
0.7 dl hvetemel

Litt chilipulver
100 g finhakket løk helt til slutt.

Slik lager du falafel av bløte, rå kikkerter:

250 g kikkerter i bløt over natten i masse vann. Skyll.
Noen skiver lyst brød, gjerne pitabrød/loff legges i bløt. Ca 250 g ferdig bløtet
Kjør bønner og brød på food processor til mos.
Tilsett:
2 ts havsalt
1 fedd presset hvitløk
100 g finhakket løk/purre/gressløk om du vil

Når du skal steke falafel, må du spa ut med skje og form til små kaker. De detter lett fra hverandre hvis de er for store. Trykk dem ned i en skål sesamfrø. Sesamfrø gir en god stekeskorpe og god smak.
Stek på moderat varme – som om det var fiskepinner – i maisolje eller olivenolje. Her synes jeg nok man kan forsvare å bruke teflonpanne.

Forrige uke lovet Bente Westergaard å gi dere oppskrift på chapati. Her er den.

Det indiske brødet chapati.

Forrige mandag skrev jeg om dal – den indiske retten som visstnok skal gi vakker aldring. Skal du lage dal og har god tid, vil jeg også anbefale å lage det indiske brødet chapati til. Chapati kan også brukes til flere av de andre oppskriftene jeg tidligere har gitt dere.

Chapati er Indias hverdagsbrød. Dette er et ugjæret brød, som lumper, nystekt, mykt og veldig godt. Hver dag sitter indiske kvinner med bena i kors og kjevler sin chapati på en chapatistein, og steker i gruen. Chapati smaker som sagt utrolig godt til den litt kraftige dal. Det er mat som gjør godt, du holder koken lenge på den.

Jeg lette i mange kokebøker da jeg kom hjem fra min reise i India, men ingen kunne gi en oppskrift som fikk det til å ligne på den chapatien jeg hadde fått. Det slik at jeg fikk lært meg oppskriften på den perfekte chapati i Femunden av alle steder. Vi hadde kjørt i seks timer, det mørknet, det duskregnet og vi var endelig fremme ved hytten vi hadde lånt av Karen Marie. Men, det var jo folk der? Det viste seg å være Karen Maries bror, med indisk hustru og to barn. Vi stirret bestyrtet på hverandre. Etter noen minutters forvirring ønsket de oss velkommen inn, og vi var sammen noen dager. Hun lærte meg å lage chapati.

Du trenger 4 dl mel til 4 personer. 2 chapati til hver person. 0,5 dl mel gir én chapati. Det skal være hvitt mel med noe finmalt sammalt mel. Det er best slik. Ikke bare sammalt, ikke bare hvitt.

Altså:

4 dl mel
2 dl vann  – håndvarmt.
Litt salt.

Kna det sammen til en deig. Sett en skål med vann ved siden av deg. Ha litt mel på bordet slik at deigen ikke setter seg fast, men så lite som mulig. Dypp knokene i vann, og brett knokene frem over deigen og flat den ut. Vannet hindrer knokene i å klistre seg fast.

Brett den i to når den blir for tynn, dypp knokene på nytt, og kna frem på samme måten en stund. Hvis deigen skulle bli for klissete, så kna med mel, og fortsett med vann igjen. Det tar ca. åtte minutter, kanskje litt mer. Du kjenner at deigen plutselig kjennes så god å jobbe med. Den er elastisk på en behagelig måte, den er myk og god.

Del den i emner, og kjevle ut til lompestørrelse. Først skal det være litt mel på benken, men på slutten av kjevlingen må alt melet være inne i chapatien, hvis ikke ryker det av svidd mel i kjøkkenet når du skal steke dem. Og det er ikke morsomt med røyk i hele rommet.

Ha en stekepanne i jern på nokså kraftig varme. Legg den tynne chapatien oppi, la steke til den begynner å blære seg. Snu den, og press den ned mot pannen med stekespade, og slipp. Nå begynner den å blåse seg opp. Snu igjen, gjør det samme. Etter et par omganger er den ferdig. Det går veldig fort. Smak for sikkerhets skyld. Den skal ikke smake rå deig. Du kan gni litt smør over når de er stekt, men det er ikke nødvendig.

Legg dem utover, ikke i bunke, da blir de for våte av all dampen.

Hvis det blir for mye røyk, har du rester av mel i pannen. Kok den ut av og til, slik at den er ren.

Egentlig skal man ha en grill å steke det på. Jeg så på at de stekte på gaten. Først ble chapatien stekt litt i stekepanne, så den blir litt stiv. Så over på grillkullet, direkte. Den ble snudd hele tiden, og foffet opp og blæret seg kraftig. Fort ferdig, ut til kundene. Jeg har enda ikke kommet meg til å benytte anledningen når vi griller. Dette må da være et ypperlig supplement til grill-kulten.

Jeg så indiske kvinner bygge veier fra morgen til kveld, bare avbrutt av dal og chapati. Dette er mat som gir utholdenhet og vakker aldring, skriver Bente Westergaard i sin matblogg.

Den indiske retten dal.

Dal metter på en deilig måte, og det smaker vidunderlig. Det er sunt, det er proteinrikt og det er veldig billig. Grei mat å lage til bare en person, men veldig grei å lage også til mange.

Det mest lettvinte er å lage dal med små, gule linser, men husk at de er rosa før de er kokt. Disse linsene produseres også økologisk. Du kan også bruke større linser, eller gule linser, eller mungbønner. Alle mulige små bønner og linser.

Legg bønnene i bløt minst åtte timer. Det vil i praksis si fra morgenen av til middag, eller gjerne fra kvelden før. Skyll godt av alt bløtevannet. Små linser kan brukes uten bløtlegging, men de blir mer fordøyelige når de er bløtet. De blir også mer fordøyelige jo mer krydder du har oppi.

Her er den versjonen jeg bruker for tiden. Dal er alltid forskjellig. Egentlig betyr dal bare linser, rett og slett.

Denne oppskriften er til ca. fire personer.

300 g linser legges i bløt i åtte timer, så skylles de. Dekkes så vidt med vann og settes til kok i en gryte. Det blir 600 g ferdig.

300 g grønnsaker. Minst halvparten løk Ellers kan du bruke hva som helst. Smått i biter. For å være helt ærlig så pleide det bare å være litt løk oppi, men jeg synes den blir flottere med litt farger.

12 fedd hvitløk. Ja, dette er mer enn en hel hvitløk! Legg hvitløken i bløt i varmt vann, så er den lettere å skrelle.

6 ss karri. Hvis det er vanlig norsk karri, har den ikke noe chilipepper, så det kan du tilsette i tillegg, etter smak. Det er godt at det er litt sterkt, men det skal ikke flamme i norske ganer.

Ha en blanding av smør og olivenolje i stekepannen, og stek hvitløk og karri til det skummer og lukter godt. Ikke gå fra! Det må ikke bli brunt. Hell så oppi litt vann fra bønnegryten, og få alt tilbake oppi gryten, og la det koke sammen til bønnene er møre. Det tar mindre enn 20 min for små linser.

Salt oppi.

Smak på det. Hvis du synes den er litt – skarp, litt voldsom i smaken, tilsett litt fløte, ca 1 dl. Det runder av på en overbevisende måte.

Det hele er ferdig på 20 min!

Neste uke vil jeg gi deg oppskrift på det indiske brødet chapati, det kan brukes både til dal og en mengde andre retter!